Alle lærere ønsker å oppnå læring hos eleven gjennom undervisning. Undervisning er en interaksjon mellom elev og lærer. Undervisingen skal med andre ord være basert på samhandling og ikke være enveis kommunikasjon. Alle elver skal betraktes som aktører i egen læring. Hver elev skal få mulighet til å komme med innspill og jobbe ut fra sine egne behov og forutsetninger. Vi snakker om en tilpasset opplæring.

Allerede fra 1939 var man opptatt av mangfoldet i skolen og utfordringene som fulgte med dette. Dette problemet ble definert i M87 som tilpasset opplæring. Dette ble videreført og forsterket både i L97 og KL06. Opplæringsloven§ 1-3 fra 2009 sier:

Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.

Alle norske skoler i dag har altså et mål om å drive med tilpasset opplæring og er opptatt av å fokusere på læringsutbyttet til den enkelte. Men hvordan viderføre tankene om en god tilpaset opplæring til praksis? Det er kanskje den største utfordingen. Det er mange ulike faktorer som er til stede i hvert klasserom. Uilke faktorer som for eksempel rammen(antall elever per lærer, areal osv. )rundt en undervisnigsøkt som kan vanskeligjøre den tilpassete opplæringen.