Innholdet i oppgaven

Det didaktiske opplegget vi tok for oss var et norskprosjekt i praksisklassen vår. Prosjektet gikk over flere undervisningsøkter. Oppgaven elevene fikk var å lage en bok. Oppgaven i og for seg var ganske åpen. De fikk velge akkurat hvilken sjanger de ville skrive i utifra hvilke sjangrer de var kjente med, som fortelling og faktabok. Antall sider tall var også nærmest valgfritt. Vi gav de et maks antall på ca 5 sider.

Før elevene fikk begynne med selve skrivingen av boken sin hadde vi en undervinsgsøkt der vi snakket om hva det er viktig å forbrede når du skal skrive en bok. Elevene fikk velge mellom to ulike plannleggingsdokument / tankekart som de skulle fylle ut i løpet av undervisningsøkten. I tillegg til planleggingsarket fikk elvene også velge om de ville fylle ut informasjon om en hovedperson.

I tilegg til forberedelsesarket gav vi elevene noen gitte kriterier som de skulle ha med i boken, noen nødvendige og noen valgfrie. De nødvendige var forside, sidetall, forfatter, forlag, illustatør og tittel. De valgfrie var vaskeseddel, kappitel og innholdsfortegnelse.

Undervisningsøktene etter timen der elevene skulle planlegge boken sin gikk med til egen skriving av boken på plassene sine og til samlestunder i lyttekroken. I samlestundene repiterte vi i hver økt de gitte kriteriene. Vi gav også rom for samtale om hva bøkene til elevne het, hva de handlet om og hvor langt de enkelte hadde kommet med boken sin. Siste prosjektdag fikk elevne utdelt et eget vurderings ark, der de slv skulle vurdere sitt eget arbeid.

Prosjektet gikk over to uker og litt mer for noen av elvene. Hver uke fikk de lekser alt etter hvor langt de var kommet med boken sin.

Alle lærere ønsker å oppnå læring hos eleven gjennom undervisning. Undervisning er en interaksjon mellom elev og lærer. Undervisingen skal med andre ord være basert på samhandling og ikke være enveis kommunikasjon. Alle elver skal betraktes som aktører i egen læring. Hver elev skal få mulighet til å komme med innspill og jobbe ut fra sine egne behov og forutsetninger. Vi snakker om en tilpasset opplæring.

Allerede fra 1939 var man opptatt av mangfoldet i skolen og utfordringene som fulgte med dette. Dette problemet ble definert i M87 som tilpasset opplæring. Dette ble videreført og forsterket både i L97 og KL06. Opplæringsloven§ 1-3 fra 2009 sier:

Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.

Alle norske skoler i dag har altså et mål om å drive med tilpasset opplæring og er opptatt av å fokusere på læringsutbyttet til den enkelte. Men hvordan viderføre tankene om en god tilpaset opplæring til praksis? Det er kanskje den største utfordingen. Det er mange ulike faktorer som er til stede i hvert klasserom. Uilke faktorer som for eksempel rammen(antall elever per lærer, areal osv. )rundt en undervisnigsøkt som kan vanskeligjøre den tilpassete opplæringen.

FIRST!

halooooo bloggen! Praksisgruppe 3 her.